Lasse Marhaug/Paal NIlssen-Love: Stalk
CD - PNL, Norway - 2007 - PNL001

Reviews:

Lasse Marhaug/Paal Nilssen-Love
Stalk
Fest setebeltene
Trommeslageren Paal Nilssen-Love må nesten være kongerikets mest aktive og allsidige musikant. For å være sikker på å unngå fritidsproblemer har han for sikkerhets skyld starta sitt eget plateselskap også. Paal Nilssen-Love, født i Molde og oppvokst i Stavanger, men bosatt i Oslo, har hele verden som si leikegrind. Han er med i utallige grupper og prosjekter på begge sider av Atlanterhavet og er også et meget ettertrakta navn i Japan. Nilssen-Love er totalt kompromissløs i sin tilnærming til musikk og det tar derfor bare noen hundredeler å slå fast at det er han som er på ferde – det er ingen andre som låter som Paal Nilssen-Love. Slik er det med de som staker ut kursen. Jeg må umiddelbart bryte sammen å tilstå at min kunnskap om støy/elektronika uttrykket står ganske mye tilbake å ønske. Det er der Lasse Marhaug er konge på haugen har jeg skjønt – det er der han skaper landskap som er totalt uhørte og som han er fullstendig aleine om. På ”Stalk” møtes de to – fra hver sin verden på mange vis – og med litt hjelp av lydverdenen til Hild Sofie Tafjord, som også er produsent, blir vi tatt med til et univers som er både spennende og utfordrende – hvis man tør å kaste seg ut på 70000 favners dyp uten redningsvest! Her snakker vi overhodet ikke om låter, rytmikk eller groover av tradisjonell art – her er det lydflater som får mine tanker til å gå i retning av store abstrakte malerier der malerne/musikerne bruker breie og smale pensler til å skape unike opplevelser. Herrene Lasse Marhaug og Paal Nilssen-Love er uredde, frekke og unike. Har du lyst til å bli med til en verden fri for klisjeer er herved invitasjonen sendt ut. (Tor Hammerø, www.side2.no)

Paal Nilssen-Love
Stalk
PNL Records 003 CD
The inaugural release on Paal
Nilssen-Love’s own PNL Records
pairs the Norwegian avant-garde jazz
drummer with laptop manipulator
Lasse Marhaug. While Nilssen-Love
has more often been heard with
acoustic instrumentalists with a jazz
background, Marhaug's blips, bleats,
found-sounds and random samples
give the drummer a lot of space to
interject blast-beats undercutting
“Paranoia Agent” and bowed cymbal
drones swallowing the white noise
of “Satanico Pandemonium.” It’s not
always easy to discern who’s doing
what. Many of the throbs, whooshes,
clangs and rumbles sound neither
obviously digital nor percussive, and
Hild Sofie Tafjord processed and
edited the original live-to-tape sessions.
After five tracks, the convoluted
feel can be frustrating. But like Teo
Macero's behind-the-boards work for
Miles Davis, the cut-and-paste job
makes a tasteful montage that’s full of
ebb and flow.
Signal to Noise Magazine

Lasse Marhaug/Paal Nilssen-Love
Stalk
PNL Records
2007

Marhaug and drummer/percussionist Paal Nilssen Love have worked together in Vandermark's groups, as well as being co-producers of the annual All Ears improvised music festival in Oslo. Their first recorded duet, Personal Hygiene (Utech, 2005), captured their live duet at the Nu-Music festival in Stavanger and featured their shared affinity for thunderous and far out sonic territories. This latest release, the first on Nilssen-Love's new label, was recorded, mixed and mastered by Hild Sofie Tafjord from the all-women, electro-improv outfits Spunk and Fe-mail, who also added her own contributions to Marhaug/Nilssen-Love's original sound sources.

Tafjord uses Nilssen-Love's drum kit (especially his unique take on cymbals) together with Marhaug's lap-top as sound feeds for a grander vision, rather than the finished story. She creates six, free-form, drone-based textures that shift and mutate almost organically, while she carefully cuts and pastes, overdubs and samples the original sounds. The first track, “Paranoia Agent,” is as the title suggests a stormy, clashing meeting of assorted noises. But “Satanico Pandemonium” is surprisingly meditative in its gentle use of otherworldly sounds.

Nilssen-Love's vigorous drumming is prominent in “Tenebrae,” along with Marhaug's industrial-drill noise and feedback. Tafjord combines these sounds into a thick, threatening, electronic stew. “The Lodger” offers a more spare sonic atmosphere, with abrupt variations of electronic and white noise. The closing track, the slow “I Will Walk Like A Crazy Horse,” offers another fresh range of sonic possibilities, mutating metallic sounds into a relaxing cyclical mix. A really fascinating album. (www.allaboutjazz.com)