|
Intervju Extract.no 2001 av Marianne Jemtegård
Anarki og kaos
Han kalles Norges støykonge og sender ut lydbølger langt over smertegrensen når han får sjansen. Uutholdelig og brutalt, mener mange. Selv synes Lasse Marhaug et musikken er positiv: - Støymusikk er energi i ren form, det er fylt av liv. Døden er stillhet.
- Den beste musikken er den som gir deg følelsen av at hva som helst kan skje. Det totale anarki. Lasse ler forsiktig og retter på den hvite duken som dekker salongbordet på Hotell Alexandra i Molde. Tidligere i dag har han blåst ut tre timer med massive lydkaskader fra den lille laptop'en sin, sammen med den japanske støyguruen Merzbow. Nå sitter den bekjsdne japaneren ved nabobordet vog drikker kaffe og vann, men shan småpludrer med en håndfull venner.
MORS BESTE BARN
- Jeg vokste opp på et lite sted i Troms som heter Steigen. Som alle gutter fra distriktet hørte jeg på punk og heavy metal Men det jeg likte var først og fremst energien i musikken. Har aldri vært interessert i å spille et instrument. I stedet gikk jeg rett til kjernen, og fjerna gitarene og rytmen.
I den lille Nordlandsbygda satt unge Marhaug og skrudde på pcen sin mutters alene. Den internasjonale støyscenen fikk han først øynene opp for mye senere.
- Jeg var så priviligert at jeg fant opp kruttet selv, og var aldri klar over at andre drev med det samme som meg, forteller Lasse og smiler.
- Ta for eksempel cut-up-teknikken til Burroughs. At man kan ta hva som helst, musikk, litteratur eller annen kunst, og kutte det opp i biter som man setter sammen til et helt nytt uttrykk. Dette prinsippet jobbet jeg etter lenge før jeg visste hva det het. Å oppdage det var en fin bekreftelse.
ÅPEN FOR ALT
For den gjengse lytter er Marhaugs musikalske univers et mysterium. I en musikkverden der vi flaskes opp på harmonier, melodier og faste rytmer, er overgangen til støyscenens kaotiske utblåsninger voldsom. Selv mener Marhaug at musikken hans passer til det meste.
- Musikk som er bygd rundt melodier er automatisk knyttet til en bestemt følelse. Er man trist, kan jeg høre på Chopin, og skal jeg på fest, passer Ramones. Abstrakt musikk er ikke farget av følelser. I stedt gir den rom for egne tolkninger, du trenger ingen spesiell innfallsport. Den kan spilles når og hvor som helst.
Selv hører Lasse gjerne på støy mens han slapper av.
- Merzbow er fin å sette på når jeg skal gjøre andre ting hjemme. Da kan den godt stå lavt på, og bare dure i bakgrunnen.
Som støymusiker, alene og i konstellasjoner som Jazzkammer, har du sikkert en annen innfallsport til denne type musikk enn vanlige lyttere?
- Folk hører nok ikke like intenst på noise som jeg gjør. I stedet setter de på plater av og til, og får en veldig sterk opplevelse. Det er forresten noe jeg savner som musiker: å kunne bare slappe av og høre på musikk. Når jeg spiller konserter, har lyden førsteprioritet. Jeg maner fram bilder og stemninger os lytterne, men må konsentrere meg om å lage musikken. Dermed får jeg ikke inn bildene selv.
COMPUTER-IMPROVISASJON
Lasse er glad over å dele konsertdag med de norske fri-improvisatørene Tri Dim. Støy og fri-improvisasjon er to sider av samme sak, i følge ham.
- Tri Dim er tvunget til å lytte til hverandre, å gripe tak i det uventede og improvisere videre ut fra det. Det gjør jeg og Merzbow også. Vi spiller faktisk på computerne våre, ved at vi bearbeider ferdige sampler i real time. Resultatet låter svært forskjellig fra gang til gang.
Lasses samarbeidspartner sitter fortsatt ved nabobordet og drikker kaffe. Japaneren er ikke særlig fornøyd med de få intervjuene han har stavret seg igjennom i Norge. Joakim Haugland fra det lille plateselskapet Smalltown Supersound forteller at det ikke gjør noe, for Lasse kan snakke på Merzbows vegne.
- Kan han japansk? undrer vi. - Nei, men de forstår hverandre allikevel, forklarer Joakim.
Kanskje støymusikere kommuniserer på et annet plan?
- Neei. Lasse flakker med blikket og smiler kokkett.
- Men jeg kjenner ham godt. Jeg ga ut hans første norske utgivelse i 1996. Den var med på å finansiere oppstarten av mitt eget plateselskap. Sjutommeren ble trykt i 500 eksemplarer, og var utsolgt før den kom i butikkhyllene.
JAZZTROMME-GLAD
Siden den gang har de to jobbet sammen flere ganger. Merzbow har blant annet mikset et spor på Jazzkammers ferske albumutgivelse Rolex. Felles live improvisasjon var derimot en ny opplevelse for duoen.
- Dagens konsert var delt i tre deler, der hver har sin grovstruktur som vi improviserer over. I anledning Molde Jazzfestival samplet vi piano, trommer og vrengte gitarer. det var Merzbow sin idé, han er jo opprinnelig trommelager, og veldig begeistret for jazztrommer.
Men har ikke merzbow et sterkt anti-forhold til såkalt konvensjonell musikk?
- Jo, tidligere i karrieren var det slik, men nå har han innfunnet seg med at han lager musikk, ikke anti-musikk. Dessuten er han inspirert av syttitalls psykedelia, og er en stor fan av Black sabbath. Jeg tror han ser på black metal som den nye symforocken, at det er derfor han er så begeistret for det. Eller kanskje han bare rett og slett synes at det er eksotisk. det gjør ikke jeg. He he.
ARNE NORDHEIM ER BESTEFAR
Den norske støyscenen, som foruten Jazzkammer og marhaug består av artister som Arm og Tore H. Bøe, har solide fangarmer i USA, Europa og Japan. Små forhold i Norge framtvinger også samarbeid med andre musikalske leire, noe Lasse er glad for. Samtidsmusikk har han et nært forhold til.
- Arne Nordheim er jo vår bestefar. Han lagget elektronisk musikk allerede på 60 tallet!
På tross av stor internajsonal anerkjennelse vegrer Lasse å kalle seg musiker.
- Gjør jeg det, er det mange som vil gi meg juling, ler han.
Oppfatningen av at en musiker må beherske et instrument, er fortsatt levende. Jeg har arbeidsmetoder som likner mer på en maler, og er opptatt av tekstur, form og kontraster. Ofte finner jeg inspirasjon i foto, maling og film, forklarer Lasse, som til daglig jobber med grafisk design.
SEE YOU IN TOKYO!
På nabobordet reiser den svartkledte Merzbow seg opp og hilser høflig farvel til sine bordkamerater. Han slår av en kort prat med Lasse. Samtalen går i enstavelser, og avsluttes med et stakkatto "See you in Tokyo!". Verdens fremste støykunstner forlater Molde Jazzfestival, tett fulgt av sin japanske kjæreste i skoleuniform-topp, militørskjørt og hvite knestrømper i rosa pumps. Nå reiser de videre for å opptre på rockefestival i Sør-Frankrike sammen med Motörhead.
Lasse skal slappe av en uke før han reiser til Haugesund og den lille Safe As Milk-festivalen, som i år setter fokus nettopp på den stadig voksende støyscenen i Norge.
- Vi må fortsette å misjonere. Ingen av oss har noe ønske om å være små og sære, vi vil nå ut til flest mulig. Støyelementer brer seg jo mer og mer ut i populærmusikken, så om ti år tror jeg bildet vil se ganske så annerledes ut for oss.
|
