|
Intervju Kreativt Forum 2002 av Lord Bård
EPLEKJEKK
En liten jente sitter på fanget til faren sin. Helt fjetret, stirrer hun på en mann med saksofon rundt halsen. Det skyter toner ut av instrumentet,høye lave, forvridde, hakkende. Rett foran saksofonisten sitter Arvid Schanke Knudsen. Nestor i norsk alternativ-musikk journalistikk på åttitallet. Knudsen er i likhet med den lille jenta helt oppslukt av lyden.
Vi er i Astrup Fearnley museet i Oslo, som denne første helgen i februar er åsted for en rekke konserter for improvisert musikk. Lokalet er nesten fullt. Publikummet består av pent kledde mennesker i alle aldre. De lytter til musikken på samme måte som kjennere smaker på vin. Forventningsfullt men kritisk. Midt i en solo stopper saksofonisten opp og sier,"Det er en fantastisk akustikk i dette rommet."
En ung mann sitter dypt konsentrert foran datamaskinen sin. Klikker og jobber noe inn i helvete med musa. Tygger tygge-gummi. Hva er det han gjør? Spiller Tetris? Surfer? Vent litt. Vi er fremdeles i Astrup Fearnley museet. Og mannen sitter på et lite podie rett ved siden av der hvor saksofonisten stod. Den lille jenta har gått, men ellers er resten av publikummet der. De følger nøye med på det mannen gjør. Og de lytter. På landskapet av lyd som fyller rommet, som strømmer ut av kablene til Macen. Forsiktige pipelyder, harmonier, dissharmonier, høyere og høyere. Dette er abstrakt, støy kan man sikkert si. Stygt og vakkert. Lyden river i tilhørerne, støter inn i veggene, det føles som om bygningen kommer til å falle sammen. Det høres ut som om tredje verdenskrig utkjempes i rommet vi sitter, og lyden av et gigantisk diskotek i kjelleren under oss for gulvet til å riste.
- Det er helt rått hva man kan gjøre med en Mac, sier komponist og designer Lasse Marhaug (27) etter at konserten er ferdig. -At jeg kan sitte her å leke med lyd i sanntid og improvisere med maskinen, det var helt utenkelig for ikke mange år siden.
Return of the Mac
Husker du annonsene til Mac tidlig på nittitallet. De for powerbook med kjente folk som viste fram lister med ting de brukte maskinen sin til. Frihet i en liten eske, liksom. Mange kjøpte maskin, men fant fort ut at de ble for trege. Likevel levde man i håpet om raskere prosessorer og mer minne. Mot slutten av nittitallet ble bønnene hørt. Flere og flere kreative stuet bort de store stasjonære maskinene og byttet over til bærbare. Som nå kunne krysskjøre en haug programmer, behandle både, bilde og lyd i sanntid.
- Jeg begynte å lage lyd på åttespors analog båndspiller og med effektpedaler, forteller Marhaug. Jeg har komponert musikk på Mac hjemme siden midten av nittitallet, men det å spille ute med Mac det begynte jeg først med for et par år siden. Kunne sikkert brukt PC også. Men det er nå en gang Apple som er sjef når det gjelder behandling av lyd og bilde.
Nye tekniske muligheter har alltid skapt nye utrykk. Hvor sannsynelig ville det vært at rock hadde sett dagens lys hvis vi ikke hadde fått elektriske instrumenter? Og nå er altså Mac-opperatøren et av de viktigste trekkplasstrene for en konsertserie for improvisert musikk.
- Jeg tviler på om folka på Apple er klar over at det finnes en helt nye generasjon musikere som bruker maskinene deres på den måten de gjør, sier Marhaug.
Dette er helt feil, altså er det helt riktig Når de første samplerne dukket opp på markedet var de laget for å simulere akustiske instrumenter. Meningen var ikke å ta allerede eksisterende musikk og gjøre ny musikk av dette. Men det ga hip-hoperne blanke i. En viktig forutsetning for at nye utrykk skal oppstå er at folk missbruker virkemidlene de får i hendene.
- Jeg er selvlært både som designer og komponist, sier Marhaug. -Jeg leker med de forskjellige programmene, og er ikke opptatt av hvordan de som har leget programmet mener at det skal fungere. Mer hvordan det virker i praksis. Jeg bruker gjerne «feilene» i et program og bygger videre på disse.
Det har Marhaug lykkes godt med. For ikke lenge siden ble han den første norske komponisten som ble innmeldt i Norsk Komponistforening, uten å kunne noter.
- Jeg ser ikke på meg selv musiker, men komponist det er jeg helt klart. I leksikon står det at en som komponerer er en som setter sammen musikk. I søknaden vektla jeg at jeg tilhører en komponisttradisjon som strekker seg tilbake til futuristene på begynnelsen av det tyvende århundre, til John Cage på femtitallet, og industrimusikken på syttitallet.
Det disse komponisten har til felles er bruk av virkelige lyder i komposisjon. John Cages stykke, «4:33», en pianist entrer en konsersal, setter seg ved klaviaturet, åpner opp lokket, blir sittende i fire minutter og trettitre sekunder uten å røre en tangent. Keisernes nye klær? Eller en måte å få publikum til å oppdage lydene de selv lager i rommet, der de sitter og venter på pianisten? Industrimusikerne på sin side var ofte opptatt av maskinlyder. Rytmene i et samlebånd. Trykket fra et pressluft-bor. Komponisten samler inn lydene, og setter dem sammen på nytt.
Cut and paste
Noen av de aller største pådriverne for å bruke eksterne kilder, både lyd og bilde, for å skape nye verk, var forfatteren William Burroughs og maleren Brion Gysin. Gysin jobbet med collager, en viktig del av metoden han utviklet var å lime opp ting på lerret, klippe alt opp i ruter, for så sette alt sammen igjen i nye rekkefølger. Det var Gysin som fikk Buroughs til å kutte opp et bokmanus han hadde jobbet med i flere år på samme måte. Resultatet ble «Naken lunsj.» En av litteraturens store klassikere.
- Det er nesten skremmende å tenke seg hva folk som Gysin og Burroghs ville laget med dagens verktøy, sier Marhaug.
Den nye generasjoner av computere muliggjør en kryssjobbing som man før >bare kunne drømme om. Marhaug forteller om et program som gjør om alle filene dine til lyd. Ta en tekst og send den gjennom programmet og computeren vil spille teksten. Det samme vil den gjøre med layouten du nettopp gjorde til annonse, eller bildet du nettopp jobbet ferdig i photo-shop. I et annet program kan man jobbe med levende bilder synket med lyd. Hvis man tvister på bildet vil lyden forandre seg. Eller omvendt, hvis du forandrer på lyden gjør bildet det samme.
Ja takk, begge deler
Computeren har åpnet nye horisonter for mange. Grensene mellom forskjellige fagområder brytes ned. Marhaug startet opp med å lage lyd. Men gjennom å arbeide med lys på computer oppdaget han også mulighetene med å jobbe visuelt.
- Det er egentlig to sider av samme sak. Jeg tar opp lyder som jeg bearbeider i maskinen og lager komposisjoner av dem. Det samme gjør jeg med bilder.
Marhaug gjør alt det visuelle arbeidet til utgivelsene sine. Arbeidene har blitt mange, for Marhaug har en omfattende diskografi. Lenger enn hele teksten til denne artikkelen, hvis vi skulle tatt med rubel og bit.
Musikken har også gitt Marhaug oppmerksomhet langt utenfor landets grenser.
- I fjor reiste jeg på turne med interrailbillett. Alt utstyret jeg trengte kunne jeg putte i en sekk. Vi var to stykker. Mellom de forskjellige byene satt vi og lagde nye komposisjoner. Utvekslet informasjon med Fire Wire. Den eneste begrensningen jeg har nå er batterier. Hehe.
Alt for Norge
Høsten 2001. Lasse Marhaug sitter i et bibliotek i Tokyo og spruter lyd. Rundt han løper det butlere med brett fulle av champagne, og en gjeng med norske diplomater tasser rundt og forsøker å konversere med japanerne som har kommet til den norske ambassaden for å se Marhaug.
- Vi ble invitert til å spille på ambassaden i Tokyo. Vi benyttet anledningen til å invitere det som kunne krype å gå av japanske støy-musikere. Og det ble fullt.
Laptop-scenen er blitt stor i løpet av kort tid. I Sveits er det et selskap som kun gir ut musikk laget på laptoper. Jim O Rourke, produsent for blant annet de amerikanske alternativ rock-gudene Sonic Youth, er aldri å se uten en i fanget. Men laptop-bevegelsen er fremdeles temmelig undergrunn. Men som noen så skarpt har observert, det er ikke lenger langt mellom de mørke kjellere og flombelysningen. Med så mange maskiner som finnes ute blant folk vil det bare være naturlig at bevegelsen vil fortsette å vokse.
Så kan man spørre seg. Hva gjør egentlig mennesket? Er de vi som bruker maskinen, eller er det den som bruker oss?
- Jeg leste nettopp et intervju med Bjørk, sier Marhaug. - Hun sa at det er mennesket som har laget maskinen, derfor kan ikke en maskin være umenneskelig. Hvis det ikke blir sjel i det du lager, ikke skyld på computeren. Den er når alt kommer til alt bare et verktøy.
|
