| Jazzkammer intervju Safe as Milk festival program 2002 av Sindre Andersen
Etter hva jeg har skjønt, ble Jazzkammer dannet etter den trippel-splitten med Helge Sten på OHM. Hva var det som fikk dere til å "finne hverandre" og spille sammen etter et slikt prosjekt?
Ja, jeg og John fant tonen (hah!) når vi jobbet med det prosjektet. Ikke bare hadde vi de samme smak og interesse i musikk og lyd, men jobbet også bra sammen, så det var naturlig å ta det videre.
Såvidt jeg vet så spiller dere ikke sammen på platen...
Nei, men vi gjorde en konsert sammen. Opptaket var bra men ble ikke med på platen.
Hvordan lager dere musikken?
Vi sitter hver for oss og jobber med idéer, som vi sender til hverandre. Noen spor har flere omganger frem og tilbake før det er ferdig, andre ting er det bare en av oss som er involvert i. Det er ikke noe demokrati som sier at vi begge må være likt representert på en plate eller et spor, at det høres bra ut er eneste kriterium.
Hvor mye av f.eks. "Timex" er helt improvisert?
Ingenting på "Timex" er improvisert. Jeg tror ikke engang vi var i samme rom under noe stadie av innspillingen av plata.
Hvordan ser du (Lasse) på å jobbe med Jazzkammer i forhold til å jobbe med soloting?
Det er kjekt å ha noen å jobbe sammen med. To hoder er bedre enn ett (eller jo flere kokker jo bedre mat). I Jazzkammer kan jeg sende en ting videre hvis jeg står fast, men når jeg jobber solo er jeg nødt til å ta alle avgjørelsene selv. Kanskje derfor jeg nesten alltid litt misfornøyd med solotingene mine. Det jeg gjør sammen med andre liker jeg bedre.
Er Jazzkammer bare duospill av forskjellig art, eller har dere noen slags agenda for utvikling, o.l.
Ingen agenda eller smart plan, vi gjør bare det vi har lyst til.
Hvordan er det for enheten Jazzkammer å samarbeide/improvisere med andre folk, f.eks. Government Alpha, Jørgen Træen og Maja Ratkje?
Det blir som en utvidelse. Det er ikke sånn at vi har en unik 'kjemi' som blir brutt med introduksjon av 'fremmedelementer'. Samarbeidene med Yasutoshi, Ratkje, Træen og Masami var alle utelukkende positive opplevelser.
Og hva gjorde egentlig han HC Gilje sammen med dere i Japan?
HC er videokunstner og improviserer med video-loops på laptopen sin. Samme som vi gjør med lyd, bare med video. Han var med på europa-turnéen i 2000 også, og vi kommer til å jobbe mer med ham.
Hvordan spiller dere live? Såvidt jeg vet så har dere litt ulike roller der (og dere "noiser" litt mer der også). Har dere begge gått over til bare laptop?
John har laptop, men bruker i tillegg gitar og et feedback-mixer system bestående av flere mixere og en drøss pedaler og effekter som han forandrer hver gang. Det er ganske komplisert og jeg er imponert over hans evne til å kontrollere det. For meg er det nok å manipulere lydfiler på laptopen og mixe inn ting fra CD og MiniDisc. Konserter er annerledes enn plate. Ikke bare er den kreative prosessen annerledes, lyttersitasjonen er også forskjellig. I en live-sitasjon har du kontroll over volum. Jeg vil at musikken ikke bare høres, men også føles fysisk.
Dere har kanskje samlet dere om ett "sound" i det siste, men de to albumene dere har gitt ut er ganske forskjellige, men også sammenliknbare. "Hot Action Sexy Karaoke" er ikke bare mer variert, men også mer kynisk og voldsom i sitt helhetsuttrykk; ikke bare på grunn av bråket, men på også grunn av bruk av "pop-cultural samples" og steminger, f.eks. på "Kung Fu Sister" og "Turntable/Surface Fireball" (og forsåvidt "Great Analog World", som hadde passet godt inn på den plata). "Timex" føles mildere, mer improvisert, er en plate som flere andre kunne ha laget - "Hot Action" føles mer unik (men jeg liker "Timex" bedre, bl.a. pga all knitringen). På begge platene rendyrker dere akkustiske lyder og steminger jeg aldri har hørt dere gjøre live (på en måte er de jo Jazzkammers egen kortversjoner av lablene Rune Grammofon og Ground Fault....). Eh, kommentar?
Interessante betraktninger du kommer med. De to platene ble lagd samtidig, fra høsten 1998 til midten av 1999, og siden de var det første vi gjorde kan det være at de gjenspeiler en fase hvor vi prøvde ut forskjellige teknikker og metoder; hvor vi prøvde å finne formen. I ettertid er jeg bare delvis fornøyd med platene, "Hot Action" kunne vært strammet opp og "Timex" mer rendyrket i sin form.
Er Jazzkammer en slags tumleplass for all den musikken dere begge vil drive med?
Ja, det er et sted hvor vi dyrker våre felles lyd-besettelser. Så er vi så priviligert at det finnes raringer som vil høre på lydene våre, så vi får lov til å gi ut plater og reise rundt i verden å spille.
Tenker da på noise og electronica, to uttrykksformer som dere blander og kombinerer til det udefinerbare.
Electronica er et tulleord som inkluderer all musikk lagd med elektroniske instrumenter, alt fra Merzbow og Autechre til Jean Michel Jarre og Moby. Det er forsåvidt greit, for det virker som en betegnelse som skaper raskere aksept enn f.eks. støy, elektro-akustisk eller power electronics. "Å ja, electronica!".
Hva kan vi vente oss fremover? På opptakene fra Tokyo, på OHM og Xerxes, bråker dere veldig; har dere noen øvre terskel for å rendyrke noise, evt. å lage en hel plate med minimal electronica (eller å dra inn litt Kaptein kaliberske pop-elementer)?
I 2002 kommer vi med tre vidt forskjellige album; "Sound of Music" på OHM er en massiv noise plate med tunge droner og gitar-feedback, mens det nye albumet "Pancakes" på Smalltown Superosound blir helt motsatt; strippet og nede, ambient/lowercase i sitt uttrykk. Så kommer Maja S.K. Ratkje albumet "Voice" som vi har produsert sammen med Maja, som blir mer klassisk 'komponert' og er bygd på et større register av teknikker og uttrykk.
Og tilslutt: "Jazzkammer". Jeg synes det er glimrende - men har navnet noen forklaring?
Navnet er det Tore Bøe som kom med. Vi gikk over et halvt år uten navn og Tore foreslo Jazzkammer. Mest på spøk egentlig, for han hater jazz-musikk. Men vi likte klangen i det, så det ble til at vi brukte det. Jeg tør ikke tenke på noen av de andre forslagene vi vurderte.
|
